Kaoskontroll!

Denne dagen her, hvor ble den egentlig av? I dag var første dagen med "ordentlig hverdag" etter at vi gikk fra å være tre til fire. De siste fem ukene har stort sett bestått av ferie, men i dag var det tilbake i barnehage og på jobb. Minstesnuppa og jeg skulle med andre ord få testet hverdagen helt alene! Nå er vi jo ikke så uerfarne på det området, vi har vært alene flere døgn i strekk før, men i dag måtte vi gå etter klokka.

Dagen begynte med at vi stod opp etter at pappa i huset hadde reist på jobb, og jeg fikk virkelig bryne meg på alle morgenrutinene på egenhånd. På et vis klarte vi å balansere amming, solkrem og tannpuss i et salig kaos. Frokost ble det også, selv om jeg er sikker på at forbrenningen gikk høyere enn inntaket der jeg hadde et ben på vippestolen for å roe den ene, mens jeg desperat forsøkte å få den andre til å spise. Hun var nemlig mer opptatt av "mamma, sitte ordentlig!!" enn å spise selv, og forstod nok ikke hvorfor lillesøster ikke kunne sitte under bordet, hvis jeg absolutt måtte ha beinet på vippestolen for å vippe henne. Man skal jo tross alt ha beina under bordet når man spiser!

Vi kom oss til barnehagen, og jeg rakk hjem for å amme før jeg skulle videre på fysioterapi (mer om det senere). På vei hjem igjen fra fysio stoppet vi innom butikken for å handle inn mat for uka, og mens jeg gikk der gledet jeg meg til en fersk nykokt havregrøt jeg hadde planer om å lage meg til lunjs. Med blåbær og bringebær fra norsk skog. Men da jeg nærmet meg døra hjemme hørte jeg på "gryntinga" til lillesøster at både blåbær og bringebær utgikk jo nærmere hjemme vi kom, og da vi var ferdige med å pakke ut matvarene, skjønte jeg at her ble det ikke tid til noe havregrøt heller! Det var bare å ta seg et knekkebrød med brunost i stede. Det er utrolig hvor kreativ man blir på å spare tid! Ostehøvelen lå allerede klar etter frokosten (noen fordeler med å ha dårlig tid på morgenen), men innen jeg hadde funnet frem brunosten var det bare å innse at lunsjen fikk vente, lillesøster var sulten nå! Og når sjefen er sulten, da er det bare å lystre. Forsåvidt like greit tenkte jeg, å spise mens man ammer fører fort til en del smuler på de merkeligste steder. Ikke så kult å komme på helsestasjonen neste uke, men en baby som ikke hører fordi det er knekkebrødsmuler i øra! 

Ferdig med å amme var det bare å begynne på middagen, så hente i barnehagen. Mens storesøster var i barnehagen lovet jeg at yndlingsbamsen Ninni skulle få seg en tur på badeland (les vaskemaskinen), og den var heldigvis tørr før vi skulle dra. Men det jeg ikke hadde sett som storesøster oppdaget så fort hun kom hjem, var at turen på badeland hadde gitt uante skader. Ninni trengte plaster! Plaster var ikke nok, kirurgisk inngrep med nål og tråd var det som skulle til for å få det hele bra. Det ble en reprise av morgenen med fullstendig kaos i det jeg forsøkte å underholde en baby, trøste en fortvilet bamseeier, og være kirurgisk overlege på bamsesykehuset. Jeg har aldri vært noen kløpper på håndarbeid, men til slutt så var Ninni lappet sammen og roen kunne endelig senke seg. Middagen ble laget ferdig og inntatt, kveldsstell i boks, og snuppene i seng.

Nå skal jeg ta dagens første kaffekopp, den dagen her har nemlig liggi et par hakk lengre fremme enn det jeg har gjort! Heldigvis kommer rutinene av seg selv bare hverdagene har kommet skikkelig i gang, og godt er det! 

#mamma #mammablogg #familie

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Hverdagslykker

Hverdagslykker

24, Skedsmo

Hei! Jeg heter Kaja, er 24 år og kommer fra Skedsmo. Livet mitt handler om å skape en balanse mellom det å være i full jobb som miljøterapeut og barnevernspedagog, samboer/forlovet og mamma! Storesøster ble født i august 2015, og i juli 2017 kom lillesøster <3 Instagram: @hverdagslykker.blogg.no Lik meg på facebook: hverdagslykker.blogg.no

Kategorier

Arkiv

hits