En tikkende bombe

Nå har jeg akkurat kommet meg hjem igjen fra en ny kontroll hos jordmor. Sjekken i dag tok heldigvis ikke så veldig lang tid, jeg slapp unna med 30 minutters hvile før blodtrykket ble målt to ganger. Jeg begynner å bli vant til at blodtrykket er høyt, og det var det i dag også. Jeg hadde kanskje flaks i dag, for jeg var hos den samme jordmoren som hadde meg på sykehuset natt til mandag i påsken. Så hun kjente i det minste til historien. Blodtrykket i dag hadde steget fra hva det var på søndag, men de andre prøvene var det samme som sist. Jeg kunne derfor dra hjem igjen uten å måtte bli på observasjon nok en gang, men åpen retur har jeg jo hvis jeg skulle merke at noe blir annerledes fremover. 

Helt ærlig så føler jeg meg som en tikkende bombe. Jeg synes faktisk at det er litt vanskelig og slitsomt, for jeg får beskjed om å gi beskjed til sykehuset hvis jeg kjenner det ene eller det andre, som jeg forøvrig kjenner hver dag. Hvis jeg først tar kontakt blir det stor ståhei, før konklusjonen blir at etter 8 timers hvile er blodtrykket bare "litt høyt", så jeg kan dra hjem igjen og fortsette som før. Jeg har kommet til det stadiet at jeg begynner å ignorere kroppens signaler litt, ettersom det "ikke er noe" hver gang jeg blir lagt inn. Jeg får jo det samme svaret hver gang, at ting ligger i grenseland, men at det slett ikke er sikkert at det utvikler seg til noe mer. Så da går tankene mine hver gang jeg føler at jeg kjenner symptomer på svangerskapsforgiftning, at det er helt tilfeldig det jeg kjenner. For det er jo ikke sikkert at det utvikler seg til noe mer! Jeg er likevel klar over at denne tankegangen kan være skummel, ettersom svangerskapsforgiftningen utviklet seg så fort sist. Men hva annet kan jeg gjøre? Jeg må jo bare stole på at legene har kontroll, og at de vet hva de driver med når de sender meg hjem med høyt blodtrykk og utslag på urinprøvene. Jeg må jo bare stole på at de fanger opp det de trenger å vite på kontrollene, for jeg er ferdig med å kjenne etter hele tiden når jeg er hjemme. Så lenge babyen vår sparker, slår jeg meg til ro med at alt er bra. Så kan bare hodepinen og uvelheten være der til jeg skal på kontroll neste gang. Det går jo ikke mange dagene mellom hvert legebesøk..

Akkurat nå har jeg mest lyst til å lage meg en stor kopp med kakao og marshmallows (hadde vi bare hatt det), og bare ligge på sofaen. Bare glemme alt et lite øyeblikk, og nyte å være gravid! 



#mamma #mammablogg #gravid 

6 kommentarer

Trine

20.04.2017 kl.11:47

Uff det er ikke lett for deg dette her vennen :( men bedre å gi beskjed en gang for mye enn for lite selv om det er slitsomt for deg.

Veldig glad i deg <3

Hverdagslykker

20.04.2017 kl.18:56

Trine: Takk for koselige ord <3 Glad i deg også :)

Victoria Larsen

20.04.2017 kl.12:21

Fin du er! Jeg ønsker deg en fin torsdag :-)

oppover

20.04.2017 kl.21:18

Så fin du er som gravid:)

Skummelt å lese dette men det virker som du klarer å ta det med godt mot, slapp iallefall mens du kan for har hørt at dette å ha barn kan være noe hektisk ;)

Hverdagslykker

20.04.2017 kl.21:20

oppover: Takk for det! Hehe ja de sier jo at en er som ingen og at to er som ti, så blir veldig spennende når nestemann kommer! :)

spisogspar

20.04.2017 kl.21:42

Håper det blir rolige dager nå fremover og blodtrykket roer seg ned <3 Så fint bilde av deg :D

Hverdagslykker

20.04.2017 kl.21:47

spisogspar: Tusen takk skal du ha <3

Skriv en ny kommentar

Hverdagslykker

Hverdagslykker

24, Skedsmo

Hei! Jeg heter Kaja, er 24 år og kommer fra Skedsmo. Livet mitt handler om å skape en balanse mellom det å være i full jobb som miljøterapeut og barnevernspedagog, samboer/forlovet og mamma! I august 2015 fikk vi ei nydelig prinsesse, og i 2017 venter vi ei prinsesse til <3 Instagram: @hverdagslykker.blogg.no Lik meg på facebook: hverdagslykker.blogg.no

Kategorier

Arkiv

hits