La barna oppleve naturen!

På søndag pakket vi sekken og dro ut på søndagstur! Været var perfekt for en dag ute, litt skyer og litt sol, rett og slett ikke for kaldt og ikke for varmt! Vi tok med kaffe på termos til oss voksne, og kakao til eldste frøkna. Pølser i sekken, kjeks, vann på flaske, og godt humør! På veien stoppet vi for å kjøpe med oss en engangsgrill, i tilfelle de felles bålplassene som finnes der vi skulle dra, var opptatt. Lillesøster i vogn, og bæremeis til storesøster. Ikke fordi hun ikke hadde klart å gå hele veien, men fordi hun synes bæremeis er så gøy! Og er det noe jeg mener er viktig når barna skal ut på tur, så er det at de skal huske det som gøy! Det skal være positivt å komme seg ut, ikke bli et minne med gnagsår og slite små bein. 

På turen gikk vi forbi et knippe hester, vi plukket bringebær rett fra skogen, og vasset barbeint i vannet. Hadde vi vært tøffe nok hadde vi tatt med oss badetøy, men det får bli neste sommer. I hvert fall på oss voksne! Barn er nok utstyrt med et annet badetermometer enn oss, for snuppa vår virket ikke til å bry seg om det kalde vannet der hun løp i vannkanten! Vi fyrte grillen og koste oss med pølser, og hadde rett og slett en herlig dag utendørs!

Det å ha med seg en baby på turen var heller ikke noe problem. I vognen er det nok ly til å skifte bleie, og med et par ekstra tepper som ly er ikke ammingen noe problem heller selv om sommeren er på hell. 

Jeg håper virkelig at vi får flere godværsdager i helgene fremover, slik at dette kan gjentas! Det er ingen tvil om at både store og små koste seg ute en hel dag!

 

#mamma #mammablogg #barn #tur #utpåtur #familie

Kaoskontroll!

Denne dagen her, hvor ble den egentlig av? I dag var første dagen med "ordentlig hverdag" etter at vi gikk fra å være tre til fire. De siste fem ukene har stort sett bestått av ferie, men i dag var det tilbake i barnehage og på jobb. Minstesnuppa og jeg skulle med andre ord få testet hverdagen helt alene! Nå er vi jo ikke så uerfarne på det området, vi har vært alene flere døgn i strekk før, men i dag måtte vi gå etter klokka.

Dagen begynte med at vi stod opp etter at pappa i huset hadde reist på jobb, og jeg fikk virkelig bryne meg på alle morgenrutinene på egenhånd. På et vis klarte vi å balansere amming, solkrem og tannpuss i et salig kaos. Frokost ble det også, selv om jeg er sikker på at forbrenningen gikk høyere enn inntaket der jeg hadde et ben på vippestolen for å roe den ene, mens jeg desperat forsøkte å få den andre til å spise. Hun var nemlig mer opptatt av "mamma, sitte ordentlig!!" enn å spise selv, og forstod nok ikke hvorfor lillesøster ikke kunne sitte under bordet, hvis jeg absolutt måtte ha beinet på vippestolen for å vippe henne. Man skal jo tross alt ha beina under bordet når man spiser!

Vi kom oss til barnehagen, og jeg rakk hjem for å amme før jeg skulle videre på fysioterapi (mer om det senere). På vei hjem igjen fra fysio stoppet vi innom butikken for å handle inn mat for uka, og mens jeg gikk der gledet jeg meg til en fersk nykokt havregrøt jeg hadde planer om å lage meg til lunjs. Med blåbær og bringebær fra norsk skog. Men da jeg nærmet meg døra hjemme hørte jeg på "gryntinga" til lillesøster at både blåbær og bringebær utgikk jo nærmere hjemme vi kom, og da vi var ferdige med å pakke ut matvarene, skjønte jeg at her ble det ikke tid til noe havregrøt heller! Det var bare å ta seg et knekkebrød med brunost i stede. Det er utrolig hvor kreativ man blir på å spare tid! Ostehøvelen lå allerede klar etter frokosten (noen fordeler med å ha dårlig tid på morgenen), men innen jeg hadde funnet frem brunosten var det bare å innse at lunsjen fikk vente, lillesøster var sulten nå! Og når sjefen er sulten, da er det bare å lystre. Forsåvidt like greit tenkte jeg, å spise mens man ammer fører fort til en del smuler på de merkeligste steder. Ikke så kult å komme på helsestasjonen neste uke, men en baby som ikke hører fordi det er knekkebrødsmuler i øra! 

Ferdig med å amme var det bare å begynne på middagen, så hente i barnehagen. Mens storesøster var i barnehagen lovet jeg at yndlingsbamsen Ninni skulle få seg en tur på badeland (les vaskemaskinen), og den var heldigvis tørr før vi skulle dra. Men det jeg ikke hadde sett som storesøster oppdaget så fort hun kom hjem, var at turen på badeland hadde gitt uante skader. Ninni trengte plaster! Plaster var ikke nok, kirurgisk inngrep med nål og tråd var det som skulle til for å få det hele bra. Det ble en reprise av morgenen med fullstendig kaos i det jeg forsøkte å underholde en baby, trøste en fortvilet bamseeier, og være kirurgisk overlege på bamsesykehuset. Jeg har aldri vært noen kløpper på håndarbeid, men til slutt så var Ninni lappet sammen og roen kunne endelig senke seg. Middagen ble laget ferdig og inntatt, kveldsstell i boks, og snuppene i seng.

Nå skal jeg ta dagens første kaffekopp, den dagen her har nemlig liggi et par hakk lengre fremme enn det jeg har gjort! Heldigvis kommer rutinene av seg selv bare hverdagene har kommet skikkelig i gang, og godt er det! 

#mamma #mammablogg #familie

 

Mannen og jeg prater sammen!

Da tv'n vår reiste på reparasjon på mandag, var jeg veldig spent på hvordan en hverdag uten tv skulle bli! Hva skulle vi finne på etter at barna hadde lagt seg for kvelden, og hva skulle vi slå i hjel regntunge morgener med? Utrolig nok er det ikke måte på hva kreativiteten klarer å poppe frem, når man faktisk er nødt til å gjøre noe annet enn å slenge seg på sofaen og skru på tv'n. En morgen her bakte vi blant annet rundstykker til frokost, og jeg tuller ikke når jeg sier at mannen og jeg faktisk setter oss ut på balkongen om kvelden og prater sammen, fremfor å se på tv i stillhet. Hyggelig type han jeg bor med fant jeg ut! Neida, fra spøk til alvor... Man legger ikke merke til hvor mye den boksen faktisk stjeler, før man står der uten, og det er nesten litt skummelt... Håper vi klarer å korte ned tv-tiden på kveldstid selv når vi får den tilbake til uka. Vi er jo så strenge når det gjelder barna, der er det omtrent ikke noe tv-titting i det hele tatt. På tide å sette noen grenser for seg selv også!

#mamma #mammablogg #barn #familie

Som om det alltid har vært sånn!

I dag er det 5 uker siden lillesøster ble født, og jeg skjønner nesten ikke hvor tiden blir av! Hun har blitt så stor på denne tiden, og jeg hadde helt glemt hvor fort de forandrer seg! Jeg må si at jeg har vært veldig spent på hvordan det skulle bli å gå fra tre til fire. Hvordan kom storesøster til å reagere på det å få en lillesøster? Og ikke minst hvordan vi skulle komme inn i gode rutiner med en baby i hus? Man har jo sine rutiner i hverdagen, og det er klart ting blir annerledes med en ny sjef! Men jeg er overrasket over hvor fint det har gått!

Hverdagen nå er som om vi alltid skulle ha vært fire stykker, det er utrolig hvor fort ting blir naturlig omtrent med en gang! Storesøster er helt fantastisk med lillesøster, og det rører hjertet mitt å se dem sammen. Selvfølgelig kan vi merke litt sjalusi når babyen har krevd sitt i time etter time, men vi forsøker å dele oss så godt det lar seg gjøre, og gi storesøster mye oppmerksomhet alene også. Hun er jo bare 2 år, og selv om hun klarer veldig mye selv, må jeg minne meg selv på at hun faktisk er liten og trenger mye hun også. Så nå i ferien har vi vekslet på å gjøre ting som en familie, og dele oss opp litt.

I skrivende stund har storesøster og pappa reist til farfar for å få litt alenetid, og der tror jeg de kommer til å storkose seg! Dette er første gangen etter at lillesøster ble født, at storesøster får besteforeldrenes oppmerksomhet kun rettet mot seg, og første gang hun får en liten pause fra lillesøster mer enn noen timer. Selv om jeg tenker veldig over at hun ikke skal føle noe ansvar for lillesøster, merker vi at hun er raskt på pletten hvis lillesøster lager en lyd.Storesøster har tatt på seg oppgaven som "smokkevakt", og kommer løpende med bamsen "Titti" så fort lillesøster gråter. Det er kanskje ikke så rart at det blir sånn, for når babyen gråter går jo enten mannen eller jeg for å se etter, og storesøster tar etter oss. Akkurat derfor mener jeg det er viktig at storesøster får litt pause. Så lillesøster og jeg er igjen hjemme, mens de to andre har reist for å nyte de siste feriedagene hos farfar. 

#mamma #mammablogg  #barn #baby #familie

Første gang utendørs!

I lang lang tid har jeg hatt et ønske om at vi skulle få ferdig uteplassen vår. Det er riktignok bare en balkong, men den er vendt mot sola fra den står opp til den går ned, så det har en tendens til å bli ganske varmt utpå der! Ikke har vi hatt noen markise heller, så skyggemuligheter har vært lik null. Men endelig har vi klart å somle oss til å få kjøpt og montert en markise (det er jo en seier i seg selv her i huset å faktisk få ferdig noe samme uke som det blir kjøpt inn!), så nå går det an å bruke balkongen! Vi har hatt vår første morgenkaffe på omtrent to år der ute, og endelig går det an å ha noen andre blomster enn kaktuser til pynt (vet ikke om noen kvaster med lyng kan kalles blomster egentlig, men hallo.. vi nybegynnere må jo starte et sted!). Nå lurer du sikkert på hvordan i alle dager vi kan klare å få ørkenforhold på balkongen her i Norge, men jeg skal love deg at i en solrik krok med vegger på tre sider, der blir det lunt og varmt! Forskjellen ble helt enorm nå som markisa er oppe, og vi kan få litt skygge.

Det er faktisk utrolig koselig med en liten uteplass, selv om drømmen om hage fremdeles er stor! Og hvem vet, kanskje vi ender opp med hage før året er omme?


#hage #ute #blomst #blomster #mamma #mammablogg

06.08.17

Noen ganger skal tiden bare nytes. Ikke noe "skal bare", eller "burde gjort". Akkurat sånn er den helgen her! Familien i fokus, alt annet kan vente, og blogg får være blogg. Det er godt i blant det også!

#mobilblogg #mamma #mammablogg

La husarbeid være husarbeid!

Er det noe jeg skal innrømme, så er det at jeg muligens har litt støv på hjernen. Jeg trives definitivt best når oppvaskmaskinen er tømt, klærne på tørkestativet er brettet og lagt vekk, og huset ser sånn noen lunde ut. Det trenger ikke å skinne fra gulv til tak, men det bør helst ikke være så mange dagene siden det ble tatt et sjau. I går var en dag der vi var på farten hit og dit, og kom hjem sånn rundt middagstid. Derfor stod det fremdeles tørkestativ med tørre klær midt på stuegulvet som trengte oppmerksomhet, middag som skulle ordnes, og et par andre småting som måtte gjøres. Minstesnuppa sov, storesøster lekte fint med seg selv på rommet, og jeg så mitt snitt til å hive meg over de småtingene som skulle gjøres. Men i det jeg satte den ene foten foran den andre måtte jeg spørre meg selv hvor viktig det var at jeg gjorde disse tingene akkurat da? Mannen var ute på et ærend, og kom hjem om en times tid. Ingen ville sulte i hjel om jeg ventet med å begynne på middagen til han var hjemme, i stede for å ha maten ferdig til han kom hjem. Og klærne kom ikke akkurat til å gå noe sted. Kunne de ikke bare få stå? Endelig hadde jeg muligheten til å kunne være med eldstejenta i leken, bare oss to! 

Hun fant frem dukkene sine, og vi skiftet klær på dem alle sammen, og la de i sengen. Det er ingen tvil om at det at vi har fått en baby i hus har preget storesøster. Hun steller og ordner med dukkene akkurat som hun ser vi gjør med lillesøster. 
Vi leste eventyr, og lagde "liksom mat" på lekekjøkkenet. Jeg ble servert både smørbrød og kaffe av ypperste klasse, og fikk beskjed om å blåse i tilfelle det var varmt. Det var så koselig! Utrolig nok sov lillesøster i flere timer i strekk, så vi kunne virkelig leve oss inn i leken.

Kvalitetstid med hver av barna er utrolig viktig, og det har både mannen og jeg snakket om allerede før lillesøster ble født. Nå skal det sies at det ikke alltid blir så lenge av gangen så lenge lillesøster er så liten, men jeg prøver å passe på å utnytte de mulighetene jeg har! Verdifull tid er det ingen tvil om at det er!

 

#mamma #mammablogg #barn #baby #lek

Strikket babytøy!

Siden strikkeferdighetene mine ikke inneholder et snev av kunnskap, må jeg ty til såkalt butikkstrikk.. Men det betyr ikke at det er mindre pent av den grunn! Helt ærlig, tror jeg definisjonen på "mindre pent", hadde vært dersom jeg tok strikkepinnene i egne hender! Men ny jakke med matchende lue har det blitt på minstesnuppa, så jeg krysser fingrene for at det passer utover høsten!​

 

#mamma #mammablogg #klær #mote #babyklær #babytøy #strikk 

Frokost på senga!

Da jeg var liten husker jeg at jeg våknet grytidlig når jeg hadde bursdag! Jeg var så spent! Men jeg ville ikke stå opp før mamma hadde kommet inn, fordi hun alltid vekket meg med kake og gaver på senga. Jeg måtte derfor ligge i senga og late som jeg sov, selv om jeg kanskje hadde liggi i senga lenge og hørt etter om hun var på vei snart. Det var så stas! Det har vært en tradisjon så lenge jeg bodde hjemme, og det har blitt en utrolig koselig ting jeg ser tilbake på nå i voksen alder. Det er liksom det som er bursdag for meg! Derfor har jeg lyst til å skape de samme minnene med mine barn. Så i går kveld gjorde vi alt klart, slik at vi kunne vekke toåringen vår med gaver og kake på sengen i dag! 

Det var ei veldig overrasket frøken som fikk spise kake før frokost, og jeg synes i grunnen morgenen ble ganske så vellykket! Favoritt boken og filmen er for tiden "Biler", og da hun åpnet opp gaven fra oss som inneholdt et duplosett med nettopp Biler, var hun i ekstase. Krona som vi lagde i går kveld har hun brukt omtrent hele dagen, så alt i alt tror jeg vi har en veldig fornøyd toåring i hus!

Er det opp til meg har vi videreført tradisjonen med kake og gaver på senga til bursdagsbarnet, det falt i hvert fall i smak i dag!

#mamma #mammablogg #barn #bursdag #kake #fest #gaver

Forberedelser til morgendagen!

I morgen er den store dagen, eldstejenta vår blir 2 år! Så i dag har hun fått velge farge og glitter på det som skal bli bursdagskrone, og hun har stolt holdt frem to fingre for å vise hvor stor hun blir i morgen! Så nå skal mor brette opp ermene og prøve å få ferdig kronen til i morgen tidlig. Noen kunstner er jeg ikke, men jeg synes det er utrolig koselig å kunne pusle med noe som forhåpentlig faller i smak hos henne! Det gjør meg ingenting at det oser hjemmelaget når krona er ferdig, den får bli som den blir!

Så i morgen blir det forhåpentligvis krone, gaver på sengen og kanskje en kake også? Jeg har ikke bakt ettersom det blir så mye kaker og godteri når hele familien kommer på lørdag, men et eller annet skal vi klare å finne på! Det skal tross alt være litt spesielt å våkne opp på bursdagen sin! 

#bursdag #krone #mamma #mammablogg #barn

Snart 2 år og juniorseng!

Det er ikke tull det de sier om at tida går så utrolig fort når man har barn! Den går så klart like fort når man ikke har barn, det er bare at med barn ser man hvor fort store de blir! Tenk, nå er eldstejenta vår straks to år alt! Det er to år siden hun kom til verden, og jeg husker det som om det skulle vært i går, enda det har kommet en lillesøster også siden da. Det merkes kanskje spesielt godt hvor stor hun har blitt på de to årene nå som vi har en baby i hus igjen. 

For tre uker siden dro vi ut og kjøpte juniorseng til eldstesnuppa. Et par dager før vi dro ut for å kjøpe den, snakket vi mye om at hun snart skulle få ny seng, og viste bilder av sengen hun skulle få. Da dagen kom og sengen stod på rommet, var det ei veldig blid og fornøyd frøken som kom inn på rommet sitt. Jeg var veldig spent på hvor mange og lange kvelder vi kom til å få ettersom det bare er å gå rett ut av juniorsengen, og ha full tilgang til alt av leker på rommet. Derfor passet vi på å legge inn "overgangen" mens pappa også er hjemme og har ferie, i tilfelle vi kom til å få lange kvelder og netter i overgangsfasen. Jeg var også veldig skeptisk til at vi skulle skru ned sprinkelsengen og legge den på loftet allerede før snuppa var innkjørt i den nye sengen.. Men der satte mannen ned foten og sa at hvis vi skal få til et bytte fra sprinkelseng til juniorseng, måtte vi gjøre det 100%, uten noen vei tilbake. Det er jeg forsåvidt enig i, og sånn ble det.

Alle bekymringer har vært bortkastet, for overgangen har gått overraskende lett! Nå har vi vært veldig bortskjemte hele tiden, legging har aldri vært noe problem. Uansett hvor vi har vært har det bare vært å legge frøkna i sengen, synge noen sanger eller fortelle eventyr, så har det vært natta. Når hun har blitt lagt i egen seng har hun sovet der hele natten. Jammen har det gått like lett med juniorsengen også! Vi kan se på hele jenta hvor stolt hun er av sengen sin, og på tre uker er det bare én kveld hun har gått ut av sengen et par ganger fordi hun ville leke i stede for å sove. Selvfølgelig kan det bli mer av dette etter hvert, ting går jo opp og ned i perioder. Men jeg er både overrasket og stolt av jenta vår som sover i "stor jente seng", og ikke er 2 år enda! 

Sengehesten er forresten hjemmesnekret. Da juniorsengen var i hus var det umulig å få tak i en sengehest, så det tok mannen i egne hender, og laget en! Vi har planer om å male den, og jeg må si at jeg synes den ble veldig fin! 











#mamma #mammablogg #barn #seng #interiør

Nå skjer det!

Alle har vel vært innom tanken om at "fra neste uke skal jeg begynne å leve sunnere." Det er i grunnen en klisjé, man er kanskje flink i tre dager, og så er det tilbake som før. Men det har jeg tenkt til å gjøre noe med! Fra og med mandag har jeg fått mannen med på at vi skal leve litt sunnere, og begynne å røre oss mer. Det er en kombinasjon av at det har blitt litt for mye av det gode nå i ferien, i tillegg til at vi veldig ønsker oss ny bil, pluss et bryllup snart forhåpentlig vis, og da må det spares!

Vi var veldig flinke før jeg ble gravid på nytt nå i høst, men under graviditeten sklei det ut. Jeg må innrømme at det ble en sjokolade både på onsdag og torsdag rett som det var. Nå vil vi komme tilbake til de gode rutinene, og jeg håper virkelig at vi klarer å motivere hverandre til det bedre! I det siste har en av oss vært veldig flink helt til den andre blir fysen på et eller annet, og setter det på bordet. Ikke bra! Men fra og med mandag har vi blitt enige om at det kun er lørdager som skal være kosedager, og det er det! Jeg er også veldig motivert for å begynne å trene når det har gått 6 uker siden fødselen, så jeg håper motivasjonen har kommet for å bli. Jeg vet at det kommer til å være utrolig tungt å komme i gang, men for hver vonde treningsøkt blir det jo litt bedre neste gang! For min del handler det om å ikke begynne for hardt, ikke drepe motivasjonen på første tur ut. Så nå er det bare å følge med fremover, det kommer garantert til å bli opp- og nedturer, og garantert noen blemmer også! 

Men først er det lørdag! Tross alt to dager til vi begynner...

 

#mamma #mammablogg #trening #motivasjon #helg

Livet på landet!

God formiddag! I skrivende stund sitter jeg med kaffekoppen i hånda, og er klar for å nyte den ute med skogen som nærmeste nabo. Eldstejenta har spist frokost ute på dumpehuska, og jeg kjenner mer og mer på ønsket om å flytte til hus! Det er så deilig når vi bare kan lukke opp verandadøra og la store og små fly inn og ut som de ønsker, og likevel har vi full oversikt og ser alt de gjør. Hos oss må vi ned en trapp og gå forbi et par naboer før vi er på lekeplassen, så det krever litt planlegging. Det er ikke bare å snu seg hvis man plutselig blir tørst, eller bare ta på morgenkåpa og ta med en kopp kaffe ut! 

Så etter å ha vært på landet et par dager nå, må jeg si at det er ganske idyllisk og fint å bo sånn her til! Jeg blir mer og mer forelsket for hver gang vi er her ute, så jeg håper virkelig det ikke er alt for lenge til vi også er på husjakt. Det trenger ikke være langt ut på landet, men det å kunne ha sitt eget uteområde drømmer jeg om!

#mammablogg #mamma #ferie #hus

 

Brillefin!

Du vet du begynner å dra på årene når du må til optiker fordi du synes du ser dårlig! Nå har jeg brukt briller siden før jeg begynte i barnehagen, så synet mitt har vel aldri kunnet kalles perfekt, men den siste tida så syntes jeg at det hadde endret seg litt. Noe som forøverig er ganske vanlig under og etter en graviditet. Så da måtte jeg skaffe meg nye briller! Jeg bruker fremdeles linser, men det er godt å ha noen briller som det også går an å se med!

#mamma #mammablogg #briller

Familieferie!

Nå kan vi herved skrive "check" ved siden av familieferie, på to do lista vår! Vi har hatt vår første lille utflukt med overnatting etter at vi ble fire, og det har mildt sagt vært innholdsrikt! Vi tok turen innom Hunderfossen i går, og storkoste oss der med is, karuseller, lek og bading. Mest på storesøster og pappa så klart. Jeg satt for det meste på en café med puppen ute, men helt ærlig, det var utrolig koselig det også! Vi hadde med oss to sett med besteforeldre, så det gjorde ingenting at vi måtte dele oss litt.

Med to barn under to år måtte vi ha med oss to barnevogner. Stokke Trailz og Stokke Scoot. Kunne ikke hatt bedre vogner altså!

Etter noen timer i Hunderfossen la vi oss inn på hotell, unnet oss rett og slett litt luksus! Selv om jeg ærlig innrømmer at hotell med to barn ikke er noe latmannsliv for å si det mildt. Langt over leggetid og veldig høy på sukker kan fort gi et par grå hår! Vi lå også fire stykker på et dobbeltrom, jeg vet hva du tenker; at vi kunne være så dumme! Jeg tenkte den tanken jeg også, rett etter at vi booket et dobbeltrom. Note to self neste gang: ta leilighet med to soverom! Selv om det gikk overraskende bra, faktisk! Det jeg savnet mest var et sted å "gå" etter at storesøster hadde lagt seg. Med et dobbeltrom er det liksom bare badet å oppholde seg på hvis noen sover i "stua". Vi hadde heldigvis med babycall, så vi ble sittende litt i gangen rett utenfor rommet etter at hun hadde lagt seg, men det er jo ikke helt optimalt det heller..

Storesøster la seg til å sove i sin egen seng selv om lillesøster sov med oss, og til tross for en del runder opp i natt for å amme og skifte bleie var det ingen av de to andre som våknet. I dag tidlig stod vi opp, gjorde oss som folk, og gikk ned til ferdig dekket bord og frokost av alle slag. Sånn er det ikke hjemme for å si det sånn!

Det var utrolig koselig å komme seg litt bort hjemmefra, og spesielt få en natt på hotell. Vi fikk kanskje ikke smakt så mye på all maten og kakene vi hentet på buffeten, den heiv vi mer eller mindre i oss for å bevare husfreden rundt bordet mens vi drakk kald kaffe, men barna var glade og fornøyde, og du vet: glade barn = glade foreldre!

#mamma #mammablogg #ferie #hotell #barn

Sommer i Norge!

Sommeren er her, og dagen bare flyr av gårde! Jeg føler vi bare står opp og lager kveldsmat omtrent, det i mellom flyr av sted med et blunk!

I går dro vi en dagstur og møtte store deler av familien på en campingplass for bading og lek. Det ble så klart pølser og masse isspising, en perfekt dag! Dog litt kaldt i vannet til tross for 25 grader i skyggen. Barna syntes riktignok ikke at badevannet var for kaldt, selv om ikke alle åtte ble fristet, så var det noen av dem vi knapt så noe til! Jeg dyppet tærne jeg også, men det var mer enn nok! Så der har vel alderen min tatt meg igjen haha! Husker som liten at mamma måtte dra meg opp når jeg ble blå på leppene. Nå derimot... Kan vel legge til at det var Glomma vi prøvde oss på, ikke det varmeste vannet akkurat.

Det var utrolig deilig med en liten utflukt i går, og jeg håper de tre neste ukene blir like bra! Da er det nemlig ferie på alle mann her i huset. Vi lader opp til mer solkrem i håret, is nedover armer og bein, sand i skoene og late dager. Forresten, glem det siste. Late dager blir det neppe, heller dager med full fart, opplevelser og minner!

#mobilblogg #mamma #mammablogg #sommer #sol #ferie

Mammakroppen ti dager etter fødsel!

Da graviditetstesten lyste positiv mot meg for andre gang i fjor høst, var jeg veldig spent på hvor stor mage jeg kom til å få denne gangen! Jeg synes gravidmager ser helt fantastisk ut, uansett størrelse og fasong! Det er nesten noe magisk over det hele, litt uvirkelig på en måte, selv om jeg vet at det er virkelig etter å ha gått gravid to ganger selv. De sier jo at magen blåser seg opp både raskere og mer andre gangen enn med nummer en, så jeg var tidlig forberedt på å bli tyngre og større nå enn sist. Sist gikk jeg opp 9 kg, denne gangen gikk jeg opp 15! Magen ble riktignok ikke noe særlig større enn forrige gang, centimetermålene fra da og nå lå ganske så likt hele veien. Så den lille snuppa vår gjemte seg godt! Da hun kom ut veide hun litt over 3,4 kg, faktisk en kilo mer enn storesøster da hun ble født, så det er tydelig at babyen kan vokse seg stor og sterk selv om magen ikke er av de største!

Men så er det det store spørsmålet da, hvordan kommer man til å se ut etter en fødsel? Jeg synes det er utrolig trist at det er så stort fokus på å se ut som en maratonløper bare få dager etter fødsel, for akkurat det styrer man ikke selv! Strekkmerker, stor mage, liten mage, flat mage, rund mage... spiller det noen rolle? Det som er det mest fantastiske er jo at det faktisk har vokst et annet menneske inni der! Det står det respekt av! Det er ikke så rart at kroppen ikke er seg selv etterpå. Ikke skal man trene før det har gått 6 uker etter en fødsel heller, så det er rett og slett ikke noe man kan gjøre annet enn å ta i mot og elske den kroppen man har! 

Magen min trakk seg fort tilbake etter fødsel, men som sagt er det ikke noe annet enn flaks. Hvis man i det hele tatt har lov til å si det.. Jeg var fornøyd med kroppen min både før, under og nå etter svangerskap nr 2, men det er det vel heller ikke lov til å si sånn egentlig.. Rumpa og lårene mine har riktignok fått en god del av kiloene, og jeg har derfor ingen bukser som passer lenger. Frem til jeg orker å løpe på shopping går det i tights, men noen plan om å prøve å få mammarumpa tilbake i fasong har jeg foreløpig ikke. Kroppen min får være som den er enn så lenge, den har båret frem to barn, og det elsker jeg den for! 



#mamma #mammablogg 

Hjemmelaget frozen yogurt!

Hva er vel bedre enn en frisk frozen yogurt i sommervarmen? Det fikk vi utrolig lyst på, så da gjorde vi et forsøk på å lage det selv, og det var enklere enn jeg hadde trodd!

Alt du trenger til denne varianten er frosne jordbær, frossen banan, vaniljeyoghurt og litt oreokjeks (hvis du vil).

Kjør bær, banan og yoghurt i en blender, og rør inn knust kjeks etterpå. Nam nam!

#is #bær #frukt #sommer #mat #helg #kos

Min fødselshistorie!

I dag er minstefrøkna vår 8 dager, og det er rart å tenke tilbake på at for 9 dager siden så ante jeg ikke at en fødsel var rett rundt hjørnet. Med storesøster ble vi jo satt i gang en måned før termin, så jeg visste rett og slett ikke hvordan man kjenner på kroppen at noe kanskje er på gang. Utålmodig som jeg var på slutten googlet jeg alle mulige tegn på at kroppen gjorde seg klar, men ikke noe av det typiske som "alle" kjente, kjente jeg på kroppen. Så tirsdag kveld etter å ha spist havregrøt med kanel og tatt en liten gåtur tidligere på dagen i håp om å kunne få et hint om at noe snart var på gang, gikk jeg og la meg. 

Verken i dette svangerskapet eller med storesøster hadde jeg noen plager av kynnere, bortsett fra en kveld rundt uke 38 hvor de kom ganske regelmessig dette svangerskapet. Den kvelden strammet magen seg med jevne mellomrom, men det var verken vondt eller ubehagelig. Men natt til onsdag i forrige uke var jeg oppe på do som alle andre netter som høygravid, og da kjente jeg at magen var stram, men ikke noe mer enn det. Jeg tenkte at dette var det samme som den kvelden i uke 38, og at jeg igjen hadde en dag med mye kynnere foran meg. Kvart over 5 den morgenen våknet storesøster, og da jeg gikk inn til henne stusset jeg over at magen fremdeles enda var stram.. Men vondt hadde jeg ikke, og at det var noe på gang trodde jeg virkelig ikke! Jeg var nesten litt irritert på kroppen min som kunne gi meg falske forhåpninger sånn.

Storesøster ville høre "bæ bæ lille lam" så vi sang den før hun la seg til å sove litt videre. Jeg gikk i dusjen ettersom jeg hadde lest at kynnere som ikke går over ikke er så bra for barnet, så jeg håpet at varmt vann ville få magen til å slappe av. Vondt var det enda ikke på dette tidspunktet. 


Bildet tatt på tirsdagen, dagen før fødsel! Uke 39+5.

 

Etter at jeg var ferdig i dusjen var storesøster klar for å stå opp, så vi gikk først badet og ordnet oss, og så på kjøkkenet for å smøre frokost og matpakke. På det tidspunktet kjente jeg at magen strammet seg ganske regelmessig, men takene varte ikke mer enn 20-30 sekunder, det var absolutt ikke vondt, og jeg kunne fint både snakke og fortsette som vanlig mens de pågikk. De kom riktignok regelmessig, 2 maks 3 minutter mellom hver. Jeg tenkte fremdeles at dette enda var en dag med maserier/regelmessige kynnere som jeg hadde opplevd en gang før, og tenkte i mitt stille sinn at hvis det var fødsel på gang burde takene nr 1: vart lenger enn 20 sekunder, nr 2: vært vondere, eller i det minste snart bli verre. 

Sambo stod opp kl 6, og jeg fortalte han om disse takene jeg kjente, men at de ikke var så vonde enda. Mer ubehagelige eller irriterende. Vi ble enige om at han skulle ta bilen til jobben, bare sånn i tilfelle det skulle skje noe mer i løpet av dagen. Så vi spiste frokost og gjorde oss klare for dagen. Men klokka 06.30 begynte jeg å bli litt småredd for at disse takene som kom så ofte kanskje kunne være farlig for babyen ettersom det ikke virket som de kom til å gi seg, og magen tross alt hadde vært stram da jeg våknet på natten også. Jeg følte likevel at beskrivelsen "du kjenner det på kroppen når noe er på gang!" ikke passet meg helt. Jeg var enda usikker, for det var ikke spesielt vondt. Det var liksom ikke i ryggen det var vondt heller, og ikke noen typiske "menssmerter". Vi bestemte oss likevel for å ringe føden, bare for å spørre.

I andre enden av telefonen traff vi på ei hyggelig jordmor som skrev inn navnet mitt, og gikk inn på den forrige fødselen min for å se hvor lang tid det tok da storesøster skulle bli født. Mens hun leser i journalen, hører jeg på stemmen hennes at hun blir mer og mer stresset når hun spør hvor ofte disse takene mine kommer. Da jeg svarte at det var 2 minutter mellom hver, fikk vi klar beskjed om å hive oss i bilen med en gang! Fødselen med storesøster tok nemlig bare 1 time og 50 minutter fra 3 cm åpning til hun var født, så jordmor fryktet at det skulle gå enda fortere denne ganen. I tillegg kom dette til å være en fødsel under betegningen "risikofødsel", ettersom faren for både svangerskapsforgiftning og store blødninger var stor. Igjennom hele svangerskapet har jeg blitt fulgt opp med ultralyder, blodprøver og undersøkelser flere ganger i uka, og det har blitt lagt opp en nøye plan på hvordan fødselen skal forløpe med tanke på å behandle blødninger underveis.

Jeg prøvde å forklare jordmoren at jeg enda ikke var helt sikker på at det var en fødsel på gang her, og at vi for det andre måtte få levert storesøster i barnehagen før vi kunne reise noe som helst sted. Vi ble derfor enige om at vi skulle forte oss så mye vi kunne, og at dersom det skulle skje noe med tanke på fødsel før vi rakk frem til sykehuset, skulle jordmor bli med i ambulansen og møte oss på veien. 

 

Vi fikk ringt til mamma som kom og tok over storesøster for å få henne i barnehagen, før vi reiste inn til Ahus. I bilen kjente jeg at dette her kanskje begynte å gjøre litt vondt. Klokka var vel kvart over 7- halv 8 på morgenen da jeg tenkte at "i dag blir det fødsel". 

Da vi kom inn på Ahus stod de nærmest klare med hanskene på og tok oss i mot. De spurte hvordan jeg kjente det, og jeg svarte som sant var at jeg enda følte det kom til å ta mange timer. Jeg husket riene fra forrige fødsel som vondere, og ikke minst lenger enn 20 sekunder. De festet meg til CTG som jeg kom til å måtte ha på meg under hele fødselen sånn som sist, og jeg ble undersøkt. Det var da 3 cm åpning. Jeg ble spurt om jeg hadde tenkt noe på smertelindring. Lystgass fungerte ikke med storesøster, jeg ble kvalm etter første innpust. Vi prøvde lystgass denne gangen også, men med samme resultat. Et innpust og så var jeg ferdig med den. Vi ble derfor enige om å bestille epidural. 20 minutter etter kom anestesilegen for å sette den, og jeg ble  derfor sjekket på nytt for å se fremgangen i fødselen. Da fikk jeg beskjed om at "her er det ikke tid til å sette noen epidural!" og anestesilegen ble sendt ut igjen. Akkurat da visste jeg nesten ikke hvordan jeg skulle reagere, for på det tidspunktet husker jeg at smerten var nærmest uutholdelig. Jeg kunne ikke skjønne hvordan jeg skulle overleve dette uten noe som helst form for smertelindring! Var det ikke noe jeg kunne få? En paracet i det minste? Men en paracet hadde nok ikke hjulpet stort den heller akkurat, og noe annet var det var det jo ikke noe å gjøre med. I desperasjon tenkte jeg at et keisersnitt hadde vært deilig der og da. Bare åpne opp og løfte henne ut, enkelt og greit. Selv om jeg i bunn og grunn visste at den frøkna her kom til å være ute lenge før jeg hadde kommet meg inn på neon operasjonsstue! Det var full åpning, det manglet bare at vannet skulle gå og at snuppa kom ut. I samme sekund som jeg forbannet meg over at vannet enda ikke hadde gått til tross for 10 cm åpning, og jordmor svarer at noen ytterst få blir født med "hetta på", gikk vannet, og ikke lenge etterpå kom snuppa.

I samme sekund som hun var ute begynte behandlingen for å hindre at jeg skulle få blødninger. Sist holdt jeg på å blø i hjel både under fødsel og i dagene etterpå, og de fikk ikke stoppet det før det hadde gått 8 uker etter fødsel. Derfor fikk jeg denne gangen en sprøyte i låret, og tabletter for å stoppe blødningene. Alt vi hadde planlagt og snakket om i 9 mnd for å gjøre dette til en god opplevelse følte jeg ble tatt hensyn til. Bortsett fra overvåkningen med CTG. Det hadde jeg håpet å slippe i og med at man blir så låst når man henger fast til en skjerm og ikke får gå rundt for å lindre smerten litt. Men må man så må man! At babyen har det bra er tross alt det viktigste! 

Etter noen timer på føden ble vi trillet bort til barselavdelingen. Der ble jeg igjen testet for svangerskapsforgiftning ettersom blodtrykket mitt hadde vært høyt gjennom store deler av svangerskapet, og bare dager tidligere hadde jeg vært innlagt pga hevelser og mistanke om blodpropp. Med storesøster hadde jeg alvorlig svangerskapsforgiftning, så det var en viss risiko for å få det samme igjen. Svangerskapsforgiftningsprøvene som ble tatt på morgenen før fødsel viste positiv og forhøyede leververdier, med andre ord en påbegynnende svangerskapsforgiftning. Jeg var med andre ord utrolig glad for at fødselen begynte av seg selv da den gjorde, og at svangerskapsforgiftningen ikke hadde fått utviklet seg noe særlig!  

Vi ble liggende på barsel noen dager med jevn oppfølging av blodtrykk, leververdier og blødninger før vi fikk klarsignal for å reise hjem. Ettersom blødningene fortsatte hjemme sist, og det ble mange turer inn på sykehus både med og uten ambulanse før de klarte å få roet ting, var de føre vár denne gangen. Før hjemreise fikk jeg en ultralyd slik at de kunne se om det eventuelt lå igjen noen rester i livmoren som kunne trigge et liknende problem som sist. De så noen rester på ultralyden som jeg fikk behandling for før vi reiste hjem.

Når jeg tenker tilbake på denne fødselen så har jeg egentlig bare gode minner! Det var veldig intenst, og ikke minst vondt, og jeg hadde aldri trodd at jeg kom til å være en av de som føder uten smertestillende. Da folk spurte meg før fødsel sa jeg at jeg kom til å velge epidural, rett og slett fordi jeg ønsket en god fødselsopplevelse. Men det vil jeg likevel si at jeg fikk! Det er utrolig hvor fort man glemmer smerten..

Selv om begge mine fødsler har vært såkalte "styrtfødsler", opplevde jeg denne gangen som mye raskere. Sist ble jeg jo satt i gang, og det tok to dager fra igangsettelse til det faktisk skjedde noe. Med storesøster følte jeg på en måte at jeg var i fødsel i to dager før det i det hele tatt hadde begynt! Denne gangen gjorde kroppen min seg klar uten at jeg visste det, og da det først startet var frøkna omtrent ute! 

Bare uka før fødselen var vi på besøk hos svigers, og jeg husker jeg tenkte at dersom fødselen hadde begynt mens vi var der, hadde vi fint hatt tid til å kjøre halvannen time til Ahus for å føde der. Det siste jeg ville var å føde på et annet sykehus som ikke kjente til historien i hvert fall! Når jeg ser tilbake på det nå, er jeg veldig glad for at vi ikke var der da fødselen begynte, for å komme oss derfra og til Ahus hadde vi ikke rokket! Jammen godt man ikke vet sånt på forhånd.. 

 

Jeg synes Ahus har vært helt enestående under hele dette svangerskapet, de har fulgt opp veldig tett, og ikke latt noe utenom det normale gå forbi. Uten den oppfølgingen og planleggingen som ble gjort for å forhindre de samme komplikasjonene som sist, tror jeg at vi kunne fått en reprise fra forrige gang. Men sist så visste de jo ikke at det kunne bli som det ble, den erfaringen var vi rikere denne gangen. Nå koser vi oss med snuppene våre, og det er veldig godt å kjenne på en følelse av å være "normal" etter en fødsel! 

#mamma #mammablogg #gravid #baby #fødsel

 

En uke gammel!

Tenk at den minste prinsessa vår er en uke gammel i dag! Det er helt sant at tiden går fort, og vi prøver å nyte hver eneste time. Det er nesten så jeg føler at hun vokser mens vi ser på! Vi skal på den første kontrollen på helsestasjonen i dag, så det blir veldig spennende å se hvor mye hun veier nå. Det er jo vanlig at de små går litt ned den første tiden etter fødsel, men hun hadde ikke gått ned mye da vi fikk reise fra sykehuset, og jeg er ikke overrasket om vi er oppe til fødselsvekten igjen nå! 

Fødselshistorien skal jeg prøve å få lagt ut i dag eller i morgen, nå begynner nemlig bildene å finne veien fra kameraet til pc'n! 


#mamma #mammblogg #baby 

En familie på fire!

Nå har det vært litt stille her en ukes tid, og det skyldes rett og slett at vi har utvidet familien fra tre til fire! På onsdag i forrige uke meldte den lille prinsessa vår sin ankomst, på termindatoen rett og slett! Vi har kommet oss hjem fra sykehuset, og koser oss virkelig! Storesøster har tatt i mot lillesøster med den største selvfølge, og synes nok det er litt rart at magen til mamma er borte. Fødselshistorien skal jeg prøve å få skrevet om kort tid! 



#mamma #mammablogg #gravid #baby #hverdagslykker

Overvåket - termin i morgen!

Nå nærmer det seg termin med stormskritt! Den første termindatoen vi fikk, er faktisk i morgen! Vi går noen veldig spennende dager i møte fremover, kanskje litt for spennende spør du meg. Det siste døgnet har jeg tilbragt på Ahus, og jeg skulle ønske det var fordi babyen ville ut! Men det ser ikke ut som hun har tenkt til å hilse på riktig enda. Grunnen til at jeg ble lagt inn på søndag var fordi det ble mistanke om at jeg hadde fått blodpropp eller svangerskapsforgiftning. Det begynte med at det ene beinet mitt hovnet opp, så da bar det inn på akuttmottaket fra legevakten. Det ble tatt blodprøver fra alle blodårene jeg har i armene, ultralyd av det aktuelle beinet, og lille snuppa i magen ble overvåket. Blodtrykket mitt ble også målt, men siden det har vært ganske høyt hele dette svangerskapet, så er ikke det alene en god nok indikator for å si akkurat hva som kan være galt, selv om det hadde steget en del fra sist måling. 

"Problemet" når man er gravid og det er mistanke om blodpropp, er at de prøvene som gir høye verdier ved blodpropp, også slår ut på en graviditet. Jeg måtte derfor ligge inne til overvåkning over natten, for sikkerhets skyld. De fant heldigvis ikke noen blodpropp på ultralyden de tok, men siden beinet var like stort selv etter å ha blitt plassert høyt i over et døgn, må jeg ta nye prøver så fort frøkna er født. Jeg må ærlig si at jeg håper hun har tenkt til å komme ut snart! Er det lov å være lei av at omtrent hver minste svangerskapskontroll ender med innleggelse?

 

Jeg er selvfølgelig glad for at jeg blir godt fulgt opp, og det er en trygghet i det at de undersøker alt som er ved den minste forandring i svangerskapet. Snuppa imagen har det helt utmerket, så det er grunnen til at de ikke har det travelt med å få henne ut. Det er nemlig ikke sånn at det er meg som er viktigst her, det er henne! Så lenge hun har det som hun skal, får jeg bare holde ut de siste ukene fremover. Jeg håper så klart at det skjer noe i løpet av dagen, men for psyken sin del er det vel greit å forberede seg på at det kan være uker enda?



#mamma #mammablogg #gravid #baby

Svangerskapsuke 40!

Har vi en dag eller tre uker igjen til vi får møte lillesøster, tro? 





#mamma #mammablogg #gravid #baby #svangerskap

"Ta deg en kanelbolle!"

Nå har vi jo faktisk kommet oss inn i svangerskapsuke 40! Det er en uke til termin, og nå tenker jeg faktisk at den lille snuppa vår kan komme når som helst. Sånn i teorien i hvert fall. De aller fleste gravide går jo en uke over termin, mener jeg har lest at 70% føder i uka etter termin. Jeg var jo en del av "unntaket" sist, så jeg har hele tiden hatt i bakhodet at jeg kan komme til å gå over denne gangen. Men nå begynner jeg virkelig å bli litt utålmodig, selv om jeg er forberedt på å gå et par uker til. Jeg er så spent på å se hvem som gjemmer seg i magen!

Det var tid for nok en svangerskapskontroll hos legen i dag, og vi pratet litt om det å gå over tiden. Han er bare glad for at jeg har gått et fult svangerskap, og deler naturlig nok ikke min lengsel etter at fødselen skal sette i gang. Jeg sa at jeg hadde forsøkt grøt med kanel for å sette i gang fødselen, og da lo han og sa at jeg burde ta meg en kanelbolle i stede! At det har noen virkning tror jeg neppe (tror ikke grøt med kanel virker heller for den del), men kanelboller er noe av den beste gjærbaksten spør du meg, så sjansen er nok stor for at jeg unner meg en likevel! 

 

Bare for å se om det var mulig å "få fart på sakene" gikk jeg til barnehagen i dag, litt bevegelse er jo uansett sunt, og når det først er en dag med sommer er det dumt å ikke stikke hodet ut. Men jeg tror neimen ikke det er noe annet å gjøre enn å vente på at kroppen skal bli klar for en fødsel selv, for jeg merker ikke noe som helst antydning til at det skal skje noe de nærmeste dagene! Andre snakker jo om at de knapt kan skjære seg en brødskive uten å få maserier og det som er i flere timer etterpå, her tror jeg fint at jeg kunne pusset opp stua uten å kjenne noen verdens ting. Hodet har heller ikke festet seg, noe som ikke trenger å skje før fødselen starter siden dette er nr to, så her er det rett og slett ikke noe forvarsel dersom det skulle skje i natt for eksempel! Jeg husker til og med kynnerne som kraftigere og hyppigere med storesøster enn jeg har kjent i dette svangerskapet her. Det er litt deprimerende å være så nær termin, og likevel ikke kjenne en antydning til at kroppen gjør seg klar, men det er jo ikke noe å gjøre med! Det kan jo kanskje skje snart likevel? 

#gravid #svangerskap #mamma #mammablogg #hverdagslykker

Svangerskapsuke 39!

Tenk at vi faktisk har kommet så langt! Vi er noen dager over 38 fullgåtte uker, med andre ord inne i svangerskapsuke 39! Allerede i uke 24 begynte vi med ukentlige kontroller dette svangerskapet, og jeg fikk tidlig beskjed om at jeg sikkert ikke kom til å gå fult ut. Selv har alt føltes bra (bank i bordet) hele veien, og jeg har fra tidlig av sagt at vi kommer til å gå til termin (minst!), og her er vi! Riktignok to uker igjen til termin, men du skjønner tegninga. Nå har rugingen virkelig satt i gang, og vi er veldig spente på dagene og ukene fremover! 

"Tungt" har definitivt også fått en ny betydning denne uka. Storesøster har nemlig ferie fra barnehagen denne uka, og hun og jeg koser oss hjemme om dagen. Hun har nemlig en hel uke hjemme med bare mamma! At det skulle bli sånn bestemte vi for en del uker siden, jeg ville nemlig ha muligheten til mye kvalitetstid og kos med henne før hun blir nødt til å dele mammaen sin. Men det å være høygravid og løpe etter en toåring som skal aktiviseres hele dagen, det kan være en prøvelse skal jeg innrømme! Likevel må jeg være ærlig å si at jeg synes jeg klarer meg veldig bra! Foreløpig henger jeg med enten det er å sitte i sandkassa, leke med bilbane, gå tur med trehjulsykkelen, eller hva det måtte være. Jeg er utrolig takknemlig for at jeg (heldigvis) ikke har noen store plager denne gangen heller. Bekkenløsning får jo alle gravide, men det varierer hvor mye man er plaget av det. Jeg tror jeg kan takke mine 17 år på hesteryggen for at kroppen min bærer en graviditet så lett. De plagene jeg tydeligvis får er høyt blodtrykk, og det merker man ikke mye til. Men denne gangen holder det seg stabilt, som jordmor sier "Det har blitt et mønstersvangerskap"! 

 

Om jeg har begynt å bli utålmodig? Ja, det må jeg nok si at jeg har begynt å bli. Jeg prøver å si til meg selv at jeg må nyte de siste ukene som gravid også, men jeg går likevel mye og kjenner etter tegn på at noe skal nærme seg snart. Men her i gården er det ikke et eneste tegn annet enn en baby som sparker masse ♥ så det er nok bare å vente! Hodet er ikke festet, noe som forsåvidt ikke er så uvanlig med nummer to. Det er ikke sikkert det fester seg før riene begynner heller for den del.. Kynnere har, jeg men de er som de var i uke 27 også, så ikke noe klart tegn på at det skal nærme seg der heller. Ikke noe nedpress, ikke noen slimpropp, ikke noe "uro" i kroppen som skal fortelle meg at noe snart skjer. Nå vet jeg dog ikke hvordan min kropp forbereder seg på en fødsel heller da! Iom storesøster kom etter en igangsettelse i uke 36. Så det kan godt hende kroppen min forbereder seg på sin måte akkurat nå. Det vil bare tiden vise, spennende er det i hvert fall! 

 

#mamma #mammablogg #gravid #baby 

Vier min lit til placeboeffekten!

Det har vært litt stille herfra den siste tida, og det skyldes dels fordi vi går og venter på den lille i magen, så det er ikke så mye annet jeg bruker dagene på, men også det at jeg enda ikke har blitt kvitt den hersens forkjølelsen! Nå har den stått på i over to uker, og jeg begynner å bli lei av å ikke få sove pga hoste, tett nese og vond hals. Som om ikke det å være høygravid og måtte opp fem ganger om natten fra før av var nok! Men jeg fikk et tips av svigermor i helgen; å drikke te med ingefær, sitron og honning, så det har jeg forsøkt i dag. Nesespray, hostesaft og andre vidunderkurer er jo ikke aktuelle, så da krysser jeg fingrene for at ingefær sammen med litt placeboeffekt gjør susen!



#sitron #ingefær #honning #te #gravid #mamma #mammablogg

 

3 uker til termin! Lov å være lei?

I dag er det faktisk tre uker til termin! Når jeg prater med folk får jeg stadig høre at "det kan jo skje når som helst nå!", men kan det egentlig det? Det sies jo at de aller fleste faktisk føder en uke over termin. I mitt hode er det da fort fire, kanskje fem (!) uker igjen til vi får se hvem som gjemmer seg i magen, og jeg må innrømme at det føles veldig lenge! Men har jeg egentlig "lov" til å være lei allerede? Det beste for babyen er jo å gå til termin. Jeg har jo i bunn og grunn også hatt et mønstersvangerskap. Riktignok firehundre-og-tretten kontroller og sykehusbesøk pga høyt blodtrykk, men ikke noe som har utviklet seg utover det. Ikke har jeg noen spesielle plager, ikke har jeg blitt ekstremt stor (enda) heller. Jeg bør jo være sjeleglad for at snuppa fremdeles har det trygt og godt inne i magen! Og selvfølgelig er jeg det! Men med storesøster på denne tiden var det jo over en uke siden hun ble født. Denne ventingen i slutten av svangerskapet har jeg rett og slett ikke vært med på. Jeg aner nesten ikke hva jeg skal bruke dagene til mens jeg venter!

Jeg gleder meg til jeg kjenner at fødselen virkelig er i gang, samtidig som jeg prøver å ha mange kvalitetsstunder med storesøster før oppmerksomheten naturlig nok må deles. Jeg veksler mellom et inderlig håp om at fødselen snart skal begynne, og at det er greit å gå gravid i en måned til, flere ganger om dagen. Jeg vet jo at det skjer når det skjer uansett, og jeg er overbevist om at jeg kommer til å bli satt i gang på overtid. Min største frykt! 

Så jeg må nok bare finne meg en hobby, og klare å nyte de siste ukene! Når jeg diskuterer med meg selv blir alltid konklusjonen at jeg strengt tatt ikke har lov til å være lei enda, selv om jeg innimellom tar meg selv i å være nettopp det. Det som er mest slitsomt er kanskje at jeg ikke tør å være andre steder enn hjemme nå den siste tida. Misforstå meg rett, med "hjemme" så mener jeg dagsturer hjemmefra. Det gjør jo kanskje ukene enda lengre, ettersom vi ofte har tilbragt helgene hos familie og venner tidligere. Selv om jeg virkelig føler på meg at vi har minst fire uker igjen til fødsel, så hadde det jo vært rimelig typisk om noe faktisk skulle skje om vi reiste bort en helg. Med så mye kontroller og fødselsplanlegging på Ahus, så har jeg virkelig ikke lyst til å ende opp med å føde et annet sted iom det bare er Ahus som kjenner til alt som oppstod sist.

Så da får jeg vel bare holde meg hjemme, og nyte dagene her! For det er virkelig luksus å være gravid, en helt fantastisk periode i livet, selv om akkurat dét kan bli litt glemt når magen er i veien og kroppen kjennes tung når det nærmer seg termin. 

 

#mamma #gravid #mammablogg #svangerskap

 

Min dag i bilder!

Når man går hjemme og bokstavelig talt bare venter på at babyen skal bli klar for å komme ut, er det lett å tenke at dagen ikke har blitt brukt til noe fornuftig! Men jeg tok noen bilder gjennom en dag i forrige uke, og selv om det ikke føles ut som "noe", ble det da gjort litt!

 


Frokost er det første som står på timeplanen om morgenen! I hverdagen er det stort sett bare frøkna og jeg som spiser sammen, ettersom mannen reiser tidlig på jobb.
 


Etter frokost er det tid for å se litt menneskelig ut. Sminke bruker jeg sjeldent mye tid på, men det blir litt maskara om ikke annet!
 


Nå som jeg går hjemme tar vi oss tid til lek eller lesing av bok før vi drar til barnehagen. Dette er en utrolig koselig stund! 
 


Det evige husarbeidet... Vaskemaskinen gjør seg liksom selv, så selv om det er utrolig kjedelig å henge opp en sokkevask, så er det ingen unnskyldning til tross for at man er høygravid! 



Litt lunsj.


Kasper er veldig glad for å ha selskap hele dagen! Kasper har vi forøvrig funnet ut at er ei jente, men navnet skjemmer ingen...
 


Det blir mye sitting på rumpa om dagen... Men det er godt å kunne unne seg en kopp koffeinfri kaffe og litt kvalitetstid for seg selv.
 


Den luksusen å kunne forberede middagen før henting i barnehagen! 

... og når snuppa kommer hjem lager vi resten av middagen sammen og venter på at pappa skal komme hjem, før kvelden i grunn går slag i slag frem mot kveldsmat og leggetid. Men før det er natta er det alltid koselig å roe ned med litt rolig lek! 


Favoritten for tiden er puslespill.
 


Eventyr på senga er en utrolig koselig avslutning på dagen. Denne boka inneholder alle de klassiske eventyrene, og bringer virkelig barndomsminnene tilbake til meg også! 
 


Når snuppa har lagt seg må jeg innrømme at det ofte blir tv-titting resten av kvelden for tiden. Men for øyeblikket vil jeg si at det er innafor! 

 

Hvordan ser din dag ut?

 

#mamma #mammablogg #hverdag #bilder

Babyshower!

I dag ble jeg virkelig overrasket med babyshower! Storesøster har vært en tur hos farmor og besten, og da vi dro for å hente henne i dag, var det en gjeng med herlige mennesker som på mystisk vis klarte å snike seg inn her hjemme, og ordne i stand med ballonger, pynt, kaker og gaver til vi var tilbake. Det var utrolig koselig, og ikke minst overraskende! Blir utrolig rørt over at noen husker på og vil ordne i stand en ting som dette, det var virkelig uventet! Så nå venter vi bare på at prinsessa skal melde sin ankomst, alle som var med i dag tippet både dato og klokkeslett på når de tror hun kommer, samt vekt og lengde, så da får vi se om noen uker om noen er i nærheten! 















#babyshower #baby #babygirl #gravid #mamma #mammablogg

 

 

 

En milepæl!

Tenk det, på denne dagen da jeg var gravid med storesøster ble fødselen satt i gang. Etter en kort uke innlagt med svangerskapsforgiftning ble det bestemt at snuppa skulle ut, og to dager etter at den avgjørelsen ble tatt var hun født. Om to dager har jeg med andre ord nådd en milepæl! Nå er jeg altså kommet hit med lillesøster, det er bare en mnd til termin! Senest på kontroll i dag snakket jeg med jordmor om at det ikke er noe som tilsier at ikke jeg skal kunne gå gravid både 4 og 6 uker til. Det var jo en stund litt usikkert fordi blodtrykket har svingt litt, men det er heldigvis under kontroll.


Inne i uke 37 (36+0)!

Vi har begynt å glede oss veldig til snuppa kommer, og selv om det er noen uker igjen enda, så må jeg innrømme at jeg begynner å bli veldig klar for å hilse på! Jeg er litt redd for at de siste ukene kommer til å gå sakte, det er så mye kontroller at det nesten er flaut (jordmor spør ikke etter svangerskapspapirer lenger, hun spør etter "boka mi" haha!). Men det er godt å bli tatt på alvor og bli tett oppfulgt! Så jeg skal virkelig prøve å kose meg de siste ukene fremover nå! Jeg regner med jeg kommer til å kjenne på betegnelsen høygravid på en helt annen måte enn jeg har gjort hittil, og det blir spennende å se hvor stor magen blir!

 

Hvis du vil lese fødselshistorien fra da storesøster ble født, finner du den her.

 

#gravid #mamma #mammablogg #baby

 

Les mer i arkivet » August 2017 » Juli 2017 » Juni 2017
Hverdagslykker

Hverdagslykker

24, Skedsmo

Hei! Jeg heter Kaja, er 24 år og kommer fra Skedsmo. Livet mitt handler om å skape en balanse mellom det å være i full jobb som miljøterapeut og barnevernspedagog, samboer/forlovet og mamma! Storesøster ble født i august 2015, og i juli 2017 kom lillesøster <3 Instagram: @hverdagslykker.blogg.no Lik meg på facebook: hverdagslykker.blogg.no

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits